VANBRUUN Guide
Safiren - en drøm
Safirens historie og betydning
Ordet safir kommer fra greske "blå stein" og er en edelstein som har vært ettertraktet i tusenvis av år. Perserne trodde for eksempel at jorde n vår vokste på en safir og at refleksjonene av den farget himmelen blå. Safiren og den blå fargen symboliserer ærlighet og troskap, noe som gjør den svært egnet som stein i gifteringer. Du kan som du ser i bildet, få en safir i mange forskjellige farger. Safirens popularitet økte enormt over hele verden etter at prinsesse Diana fikk en giftering med en safir innfattet av Prins Charles. Det er en ring som Kate Middleton bærer i dag.

Safirens innhold
En safir består av mineralet korundum, som igjen består av aluminiumoksid. Mange forskjellige edelsteiner inneholder mineralet korundum, som inneholder spor av andre metaller som jern, krom og titan for å nevne et par eksempler. Disse mineralene spiller på den fargen som edelsteinen har. Safirer kan i prinsippet ha alle farger, slik som gul, lilla, oransje eller grønn. Med andre ord kan den ha nesten alle farger bortsett fra rød, som kalles for rubin i stedet. Steinen får den røde fargen på grunn av urenheter i mineralet krom. Den vanligste fargen på en safir er blå, slik som navnet antyder, og den mest verdifulle safiren har en kornblå farge. Denne fargen lages når det er store mengder av jern og titan i korunden. I dag finner du safirer over hele verden, inkludert Australia, Burma, Thailand og Brasil.
Mohs hardhetsskala
Mohs hardhetsskala viser mineralets motstand for riper. De fleste diamanter som tåler riper har 10 av 10 på skalaen. Det er nesten fire ganger så hardt som for eksempel korundum. Korundum er imidlertid nest mest ripesikker og har 9 av 10 på Mohs skala. Safir og rubin er de eneste edelsteinene med denne hardheten. Mineraler som har en hardhet på 1-2 er svært sårbare og kan få en ripe av en fingernegl, og eksempler på disse mineralene er talkum og gips. Mineraler som har 5-6 på skalaen kan ripes med en spiker, som for eksempel granat og opal.
Safir regnes som en svært slitesterk stein ut ifra behandlingsaspektet. Den største risikoen med safirer er ved reparasjoner der overflaten kan etse ved oppvarming. Hvis dette skjer, så må steinen poleres på nytt. Tilgjengeligheten av safirer er tilnærmet ubegrenset, og det er mulig å få både større og mindre steiner uten problemer.
Edelsteinen safir - ekte og falske
I dag tilhører safirer en av de mest populære edelsteinene. I Sverige er det den vanligste edelsteinen hos smykkeforhandlere. Noe du bør vite før du kjøper safirer, er imidlertid at det er svært sjeldent med helt ubehandlede safirer. En stein som er helt ubehandlet og naturlig kan være verdt mye, og er ansett som en av de mest verdifulle og ettertraktede edelsteinene, særlig hvis de har riktig fargen og klarhet. Safirer som har fått farge eller kvalitet forbedret på en kunstig måte, er derimot ikke så mye verd på markedet i dag. Du bør derfor vite om en safir er ekte eller syntetisk før du kjøper den. Spesielt siden noen behandlinger også påvirker kvaliteten. De kan for eksempel bli mer skjøre av noen behandlinger og går dermed lettere fra hverandre enn en ekte.
Syntetisk safir brukes i dag i mange deler av industrien, som i skuremidler glidelagre og i optikk. Syntetisk safir har eksistert siden sent på 1800-tallet og er derfor også i smykker fra den tiden. Man kan spørre seg hvorfor syntetisk safir produseres overhodet. Som de fleste edelsteiner, så kan safirer virke mer attraktive etter enkelte behandlinger. Det kan være alt fra glassfylling, varmebehandlinger og diffusjoner. De fleste safirer har gjennomgått en varmebehandling. Dette vet de fleste leverandører og det er ingen plikt for selgere å oppgi dette, siden det er så vanlig og nødvendig. Hvis steinen derimot har gjennomgått en annen behandling for å oppnå en finere farge, som en diffusjonsbehandling, så bør det nevnes at dette er en syntetisk stein.



























